Seminar i Madrid: TAIKAI 2018

2018 nærmer seg slutten og i den anledning er det på høy tid å mimre litt. Helgen 13.-14. oktober ble det årlige Europa TAIKAI-seminaret avholdt i Dojo Shubukan, Móstoles, Madrid, med utøvere av Matsubayashi-ryu karate fra søsterklubber i Tyskland, Nederland, Irland, Spania og Argentina. Kyoshi Ole-Bjørn Tuftedal – hovedtreneren vår – og jeg, representerte Norge.

Dojo Shubukan er uten tvil den flotteste dojoen jeg noensinne har satt mine ben i. Selv om jeg enda ikke har vært på Okinawa – karatens opprinnelsesland – var det å tre inn i den dojoen som å gå tilbake i tid til et sted hvor stillheten, det langsomme, det tidløse rår, slik jeg forestiller meg at det en gang også var på Okinawa for hundrevis av år siden. Da jeg gikk inn, virket det som om jeg var i en annen verden. Lite minner om dagens høyteknologiske stressede samfunn. Makiwaraer står oppstilt langs veggene hvor det henger tradisjonelle karatevåpen som sai (stikkvåpen), nunchaku (slagvåpen) og eku (padleåre), der er vaser man kan fylle med sand for å trene grep, vekter man kan bruke for å lære å slå hardere og bedre, en opphevet del av gulvet til å brukes som langbord ved måltider og bilder av fremragende karatemestere av Uechi-ryu på veggene. Hallens formål er åpenbart ene og alene å bevare og kultivere den okinawanske karatetradisjonen gjennom trening, utveksling av erfaringer, kata-analyser og sosialisering. En annen fiffig detalj er de sirkulære «vinduene» i taket som slipper inn sollyset, hvilket gir lokalet et zen-aktig preg, noe som er avgjørende for å mestre seminarets hovedtema – «hara».

Etter frokost lørdag morgen ønsket verten vår – Camani-sensei – alle sammen velkommen. Han holdt et lite foredrag om forskjellige tilnærminger til Matsubayashi-ryu og «hara», hvilket best kan beskrives som en blanding av kraft generert fra hoften og ki/qi/chi. Den praktiske effekten av «hara» er at man får mangedoblet kraften i teknikkene. «Alle» tilnærminger, det vil si, alle tilnærminger som inkorporerer «hara», er riktige, da det som i de humanistiske fagene ikke finnes ett riktig svar på alt. Det har med at alle har forskjellige kropper å gjøre. Stilartsgrunnleggeren Shoshin Nagamine (1907-1997) lærte bort «hara» ved å få studentene til å gjøre teknikkene helt avslappet i «slow-motion», mens sønnen Soke Takoyashi Nagamine (1945-2012) hadde en annen tilnærming. På samme vis har Camani-sensei sin egen tilnærming til konseptet «hara».

I timene etterpå holdt Tuftedal-sensei Kihonklinikk, et fancy navn for gjennomgang av grunnteknikker, Gröningen-dojoen fra Nederland gikk gjennom en mulig bunkaianalyse av kataen Naihanchi I (shodan) etterfulgt av Willich-dojoen fra Tyskland, som underviste i ulike grep og gripeteknikker. En times tids lunsj fulgte, og ettermiddagen ble brukt til å øve på overgangen fra vanlig teknikktrening til «hara»-trening, noe som viste seg ganske krevende og mer passende som et langtidsprosjekt over flere år. Etter to timer med dette var det tid for halvannen times god gammeldags våpentrening med de tradisjonelle okinawanske våpnene sai, nunchaku og eku. Kvelden ble tilbrakt på restaurant med god mat og drikke.

Søndag formiddag var det tilbake til dojoen. Denne gang ble det gjennomført analyser av svartbeltekataen Wankan, gjennomgang av forskjellige blokkeringsteknikker og kumiter, kumite og selvforsvarsteknikker derivert fra svartbeltekataen Passai, og til sist: en kort introduksjon til makiwara, den mest hard-core formen for boksepute jeg vet om i hvert fall.

Jeg sitter igjen med mange inntrykk, men hovedinntrykket, er at karate og Matsubayashi-ryu er uendelig mye større enn jeg noensinne har kunnet forestille meg. Selv etter å ha trent i to og et halvt år er det blitt klinkende klart, at jeg til nå så vidt har skrapt i overflaten av hva karate egentlig er. Med dét ønsker jeg alle en knakende god jul og et godt nytt år i 2019.

Hilsen Sondre

Lenker til videre lesing

Dojo Shubukan: https://www.dojoshubukan.com

Eku: https://en.wikipedia.org/wiki/Eku

Makiwara: https://en.wikipedia.org/wiki/Makiwara

Matsubayashi-ryu: https://en.wikipedia.org/wiki/Matsubayashi-ry%C5%AB

Nunchaku: https://en.wikipedia.org/wiki/Nunchaku

Sai: https://en.wikipedia.org/wiki/Sai_(weapon)

Uechi-ryu: https://en.wikipedia.org/wiki/Uechi-ry%C5%AB